Tekst: Alexander Falleth

Møt Shakanaka, en gitar/tromme- duo fra bergen som består av Egge på trommer/vokal og Toggi på gitar/vokal. Bergensguttene leverer poppete, skranglete garasjerock med ærlige tekster om livene og tankene deres. Duoen signerte tidligere i år med «Vibbefanger», et kreativt kollektiv startet av ingen ringere enn de fremmadstormende “hestene” fra rapgruppa Hester V75. Shakanaka slapp nylig sin første EP «Nothing At All», og vi har i den forbindelse fått slått av en prat med rockeduoen.

Først og fremst; gratulerer med slipp av første EP! Hvordan startet Shakanaka?
Tusen takk for det! Shakanaka startet med at vi først hadde spilt sammen i et annet, tro det eller ei, enda mer skranglete band. Så sluttet vi med det. Så var vi ute en lang kveld, bare oss to. Vi så hverandre inn i øynene som et nyforelsket gammelt ektepar og sa til hverandre: «Skal vi starte et nytt skranglete band?», begge sa ja. Så traff vi vår kompis Lundi oppe i Vaskerelven og han ga oss sin velsignelse og mente at vi burde hete Shakanaka. Så våknet vi opp neste dag og spilte i et fett rockeband.

Kan dere gi oss en beskrivelse av EP’en?
– EPen heter «Nothing At All», og består av fire låter. Den er vår første og beste EP. Vi skrev alle låtene uken før vi skulle spille inn. Tekstene handler om oss selv, hjernene våre, og livene våre. Vi spilte inn med vår store tjommi og produsent «Dr. Tetris» i et nytt og fett studio under Puddefjordsbroen. Vi ville bare lage en bra EP, være et band, gå videre, EPen er jævlig bra. Hvis du vil ha fullt utbytte av den må du høre den på høyt volum med hodetelefoner, og sitte på en trapp med noe godt i glasset.

EP’en slippes gjennom det kreative kollektivet Vibbefanger, hvor dere også er signert som artister. Hvordan er det å arbeide i et kreativt kollektiv som Vibbefanger?
– Det er veldig deilig. Vi kommer fra en veldig umusikalsk gjeng og er dårlig på å bygge nettverk. Nå som vi er blitt en del av, og veldig god tjommi med alle de magiske folkene i Vibbefanger er det blitt mye mer fart på Shakanaka. Vi planlegger ting, spør om ting, går ut, går på fest, gir hverandre

Foto: Julie Kristiansen Kvamme

Foto: Julie Kristiansen Kvamme

tilbakemeldinger, og overnatter på sofaene til hverandre. Det er veldig inspirerende å samarbeide med de, vi er helt på bølgelengde. De er rett og slett fete, flinke, snille og ekte kvalitetsgutter. Vi skriver fortsatt låtene sammen, bare oss to, men “Vibbeboysene” sier ifra hvis vi er helt på viddene.

Hvordan vil dere beskrive lyden av Shakanaka?
– Gitar og tromme-duo. Lite bass, vi er ufaglært, kreativt, poppete. Vi høres litt ut som to kompiser som har startet rockeband i kjelleren til den ene sine foreldre. I rivende utvikling, mat.

Dagens musikk er i meget stor grad preget av ulike elektroniske sjangere, hvordan er det å være rocker i 2016?
– Det er helt nydelig. Det er sånn musikk vi hører på, og da er det deilig å gjøre det selv. Suksess er noe som kommer en gang i fremtiden. Det viktigste er at vi gjør vår egen greie, ellers er det litt sånn at flere sjangre og kulturer er i ferd med å skli inn i hverandre. Vi går ikke rundt i skinnjakke og har ring i ørene,
ingen av oss har råd til skinnjakke.

Hvis dere måtte velge ut deres egen favorittlåt fra EP’en, hvilken ville dere da ha valgt, og hvorfor?
Då sier vi «Baby Feelings», fordi den svinger skikkelig. «Bob hund, bloody marys and baby. I saw my own face on the tv, but it was turned off.»

Jeg syns jeg kan høre et snev av 60/70- talls inspirert rock på EP’en, stemmer dette?
– Etter vi var ferdig på skolen kjøpte vi en bok med alle Beatles- låtene. Vi kjørte gjennom alle 212 låtene på noen måneder for å lære oss å spille. Det lærte oss sikkert litt om låtskriving også, underbevisst. Vi hører masse på 60 og 70 talls rock, så det er fett at du spør om det, og forhåpentligvis treffer du spikeren på hodet. Vi hører også på rock fra alle de andre tiårene.

Typiske rockeband består i mange tilfeller av en trommis, bassist, vokalist/gitarist og andre gitarister. Dere er derimot kun to stykker, hvordan fungerer dette?
– Det fungerer med at vi skriver veldig mange låter på kassegitar, akkurat som om vi skulle spilt i et vanlig bra band. Så prøver vi å finne ut hvordan vi skal løse det med bare gitar og trommer, uten at det høres elendig ut, og jobber videre med det litt til. Live så blåser Toggi gitaren gjennom to gitarforsterkere på full guffe, og Egge pumper basstrommen rett fram hele veien til banken.

Helt til slutt, hva kan vi forvente av Shakanaka i fremtiden?
– To gode kompiser som tar løpefart og fortsetter å jogge i fint driv og medvind. Vi utvikler oss for hver dag som går. Før eller siden kommer det en klassisk debutskive som folk ikke glemmer. Vi skal knekke alle kodene, turnere verden og lage t-skjorter som vi skal selge på konsertene. Vi river ned «Kvarteret» i Bergen sammen med resten av Vibbefanger 9. juli. I august spiller vi på «Klubbøya», og da skal hele Oslo få se Egge og Toggi helt dønn i støtet!

Sjekk ut «Nothing At All» her: