Som avsluttende artist på Cyan-scenen og nest siste artist på hele Findingsfestivalen, trådte Norges stjernelåtskriver Ina Wroldsen frem foran en stappfull Bislett Stadion. Wroldsen er en av Norges fremste låtskrivere og har skrevet for store navn som blant annet Leona Lewis, One Direction, Shakira og Calvin Harris. Nå stod hun på scenen som soloartist med en setliste bestående av låter hun har skrevet til seg selv og andre, samt et par covre.

Tekst: Fride Bakken Telle

Bandet gikk ut på scenen til blå strobebelysning og levende bilder på bakskjermen før Ina Wroldsen selv gikk på og fremførte åpningslåta «Places». Låta kom ut i 2016 og var et samarbeid mellom Ina Wroldsen og den franske DJ-en Martin Solveig. Wroldsen ser ut som hun kommer rett fra catwalken til et Stella McCartney-show, og viser frem sin særegne og sterke popvokal helt fra første tone mens en eller flere stilfulle W-er blinker på skjermen bak.
Publikum jubler til åpningslydene av låt nr.2: «Aliens (her er jeg)»; en solosingel hun ga ut i 2014. Festivalpublikummet synger gledelig med på «her er jeg! her er, her er jeg»-partiene i refrengene.

Både Wroldsen selv og bandet holdt det stødig og feilfritt, og førstnevnte hadde god energi og utstråling på scenen der hun byttet på å nærmest hoppe i sirkel rundt seg selv og vandre selvsikkert langt scenekanten.

Litt over halvveis uti konserten introduserte låtskriveren den første låten hun skrev for seg selv: «Father’s Eyes» med duoen hennes Ask Embla. Belysningen gikk over til stemningsfulle mørke farger med tynne lysstriper mens musikkvideoen til låta ble vist på skjermen bak. Gjennomgående under hele konserten ble scenebelysningen benyttet som et hjelpemiddel for å fremheve stemning og oppbygning i hver enkelt låt, og det må vi si fungerte utmerket!
Trommene var en smule overdøvende tidvis under konserten og spesielt under «Father’s Eyes», men det utgjorde ingen store komplikasjoner ettersom publikum kunne hele teksten fra før.

Sangeren ble omringet av et røykbelagt gulv samtidig som to arbeidere kom bærende inn med et par gigantiske buketter av ballonger bakerst i lokalet. Ballongene ble delt ut blant publikumet i premiumdelen av festlokalet i forkant av neste låt på Ina Wroldsen sin agenda: «Lay It On Me», utgitt i 2016 som et samarbeid mellom Wroldsen og den norske DJ- og produsentduoen Broiler. Festivalgjestene var åpenbart glade i å synge og låt fra tid til annen høyere enn vokalisten selv til tross for mikrofon og høyttalere. Dette kan for så vidt også tyde på at vokalen burde kommet bedre frem under konserten.

I tråd med forventningene fikk vi avslutningsvis servert Calvin Harris-hiten «How Deep Is Your Love» hvor Wroldsen stilte med både låtskriving og ukreditert vokal. Denne sangen fungerte svært godt som en oppvarming i forkant av Karpe Diem som gikk på scena som festivalens aller siste artist.

Ina Wroldsen holdt en stabil og godt gjennomført konsert. Det var ikke en voldsomt overveldende opptreden, men derimot et frisk pust innimellom all den elektroniske dunkingen fra festivalens øvrige artister. Vi vil si det var et absolutt vellykket show på sin egen måte.

Terningkast: 5

Se resten av bildene Fabian Fjeldvik tok fra konserten her: